Mange forbinder ordet «berber» med tepper og kunsthåndverk fra Marokko. Men ordet har også en betydning som ikke er like hyggelig. Les om amazigh-folkets kamp for sin egen identitet.
Mange kaller tepper fra Marokko for «berber-tepper». Noen forbinder også ordet «berber» med en del av Marokkos befolkning. Eller kanskje man forbinder ordet med folk som lever i og nær Atlasfjellene. Den 2500 kilometer lange fjellkjeden ligger som en mur mellom Middelhavet og Sahara, og danner en forbindelse mellom Marokko, Algerie og Tunisia.
«Berber» er en betegnelse kolonimakten brukte på urbefolkningen Amazigh-folket. Omtrent som da Christopher Colombus kalte urfolket i Amerika for «indianere».
Kolonisert av Frankrike og Spania
Marokko ble gradvis kolonisert, da Frankrike og Spania annekterte landet på slutten av 1800-tallet. I 1912 var hele landet en koloni.
Spania koloniserte to områder: Ett område nord i Marokko, på grensen til Gibraltar. Dessuten tok spanjolene kontroll over Ifni-provinsen. Den ligger på Atlanterhavskysten, sør for Agadir og rett overfor Kanariøyene. Frankrike tok kontroll over resten av landet.
I 1956 ble Marokko et selvstendig land.
«Berber» = barbar
Ordet «berber» oversettes bokstavelig talt til «barbar». Intet mindre. Begrepet ble alminneliggjort av de franske kolonistene, men har også en lengre historie som erobrer-begrep. Faktisk helt tilbake til de gamle romerne.
Fortsatt strever imazighen med å få lov til å praktisere og utvikle sin egen identitet.
Amazigh-folket utgjør som gruppe en fjerdedel – drøyt 25 prosent – av Marokkos befolkning. Opptil 80 prosent hevder en viss grad av Amazigh forfedre. Dette er altså et urfolk med mye stolthet i seg, som store deler av verden utenfor mer eller mindre uforvarende omtaler som «barbarer».
Amazigh-folket er etnisk gruppe fordelt over store deler av Nord- og Vest-Afrika. Mest i Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Mauritania, nordlige Mali, nordlige Niger og på Kanariøyene. Mindre grupper finnes også i Burkina Faso og deler av Egypt. Den største andelen er bosatt i Marokko. Omkring fire av ti innbyggere i Marokko snakker det «berberske» språket tamazight.
«Amazigh» = frie mennesker
De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600- og 1100-tallet ble de fortrengt av innvandrende arabere, og har siden hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det Nordlige Afrika.
Amazigh oversettes til «frie mennesker» eller «frie menn». Ordet er en éntallsform , og blir til «imazighen» i flertall. Amazigh-folket har som du skjønner lange, sterke tradisjoner. De har sitt eget språk – tamazight – og de skriver med sitt eget alfabet: Tifinagh. De har sin egen mat, musikk, klesstil og en sterk kunstnerisk og håndverksmessig tradisjon. Det er en levende, og sterk kultur.
Som så mange andre urfolkskulturer har også amazigh-kulturen blitt undertrykket av majoriteten og myndigheter i eget land. Så sent som i 2003 åpnet myndighetene i Marokko for undervisning i tamazight i grunnskolen.
Som samene
Her hjemme har det norske samfunnet en kollektiv dårlig samvittighet for den systematiske undertrykkingen av samene gjennom mange tiår. Heldigvis er det det et avsluttet kapittel. Vi vil sjelden omtale samer som «lapper» eller «fjellfinner», i alle fall ikke i offisielle sammenhenger.
Amazigh-folket omtales fortsatt som «berbere», som en lite ærerik arv fra kolonitiden. Altså barbarer. Selv om både imazighene og deres rike håndverkstradisjoner har levd og utviklet seg i flere tusen år før koloniherrene kom trampende.
Vi liker altså ikke ordet «berber», på grunn av dette. Men vi er fryktelig glad i teppene fra imazighenenes rike håndverkskultur. Håndlagde tepper, vevet i god ull.
Dersom du skulle komme over en henvisning til berbere et annet sted på denne siden, så er det skrevet før denne artikkelen og før vi visste bedre.
Berber-tepper laget av amazigh-er
Veving og knytting av tepper er ikke bare en del av Marokkos historiske og kollektive minne. Det er også flettet inn i mye historiefortelling, kommunikasjonsformer og kunstnerisk symbolikk. Teppene og kulturhistorien herfra er gamle, utatskillelige følgesvenner. Den sammenhengen føler vi en sterk fascinasjon for.
Med tepper herfra har man et kunstverk i hjemmet. Det er et vakkert interiørobjekt i seg selv, og et resultat av en århundregammel tradisjon. Teppenes unike mønstre forteller sine egne historier, og bygger bro mellom verdener og generasjoner. Vi er ydmyke og takknemlige for at vi får muligheten til å formidle interiør som bærer gamle historier videre. På den måten fortsetter disse tradisjonene å leve videre i nye hjem og nye miljøer.
One Comment