Planen var å reise til Marokko og Bali, på jakt etter håndverk og skatter å selge i en nystartet nettbutikk. Så kom korona-epidemien, med brutale konsekvenser over hele verden. Vi kunne blitt liggende på været, og startet etter epidemien. I stedet satser vi tungt på bråstart av butikken nå. Det har allerede gjort en forskjell for noen.
Vi liker å reise. Opplevelsen av å være underveis. Spenningen ved å komme fram. Nye lukter, lyder og smaker. Nye steder å se. Nye ting å oppleve. Nye folk å møte.
Store og små reiser
Reisefølelsen er ganske lik, uansett om reisen foregår i makro- eller mikroperspektiv. Den flere uker lange reisen, vekk fra hverdagens rutiner. En formiddagstur for å se seg rundt til fots, på sykkel, scooter eller i bil. Selv den korte turen til bakeren på hjørnet for å kjøpe brød eller croissanter til frokost er en liten reise i nye inntrykk og opplevelser når man er ute på tur.
Vi tar alltids en titt innom noen foreslåtte steder. Severdigheter og attraksjoner styrer vi ellers langt utenom, og foretrekker å oppdage på egen hånd. En by oppleves aller best til fots. Spenningen ved i kjøre leiebil fra flyplassen ut i en fremmed og tilsynelatende kaotisk trafikk. Så kommer man seg litt unna hovedferdselsårene. Da kommer ofte de mest interessante opplevelsene.
Minner gjennom bruk
Av og til kommer vi over ting vi gjerne kjøper og tar med hjem. Ikke suvenirer, men heller håndverk og bruksgjenstander av ulikt slag. Eller kunst. En stekepinsett i tre, laget av en handy kar og kjøpt i en bod på Elgåfestivalen for ti år siden. Den gjør fortsatt ukentlig nytte for seg på kjøkkenet og ved grillen. En voksen bæreveske kjøpt på en liten butikk i Spania for 12-15 år siden, er fortsatt en påminnelsen om den reisen hver eneste fredag når den brukes til hjemtransport på den ukentlige handleturen på Kiwi.
Eller airbrushet bilde av en ballettdanserinne, kjøpt av en kar på et gatemarked ikke langt unna Sacre Coeur i Paris. Det hang lenge i stua, som en konstant påminnelse om den turen og en fin kveld på Montmartre.
En sengehimmel – eller et myggnett, alt etter hvor praktisk du ser på det – kjøpte vi på Bali for fire år siden. Det ble laget på våre mål og spesifikasjoner av et syverksted tilknyttet en liten butikk i Sanur. Trædd over et hjemmelaget stativ har den myggnettingen for alltid endret våre vaner for søvn og soveromsinnredning.
Okei. Så vi liker å reise, og vi handler ting ute på reisen. Nei, det er ikke spesielt originalt. Mange av oss har det sånn på reiser. Men det var nå en gang litt av bakteppet da vi etablerte Umah som nettbutikk.
Nettbutikk med håndverk
Netbutikken Umah skulle gi en ny hensikt med å reise. Vi skulle reise mer. Farte rundt på reisemålene, finne og kjøpe interessante ting. Håndverk, nyttige bruksting, kunst, «unyttige» pynteting eller noe derimellom. Laget av lokale håndverkere, kunsthåndverkere eller småindustri. Små og store «skatter» som skulle tas med hjem og selges gjennom nettbutikken. I første omgang skulle vi fokusere på Bali og Marokko, der vi har sett mange gode eksempler på disse skattene.
Ja, det er litt pretensiøst å kalle det en «skatt». Men det er litt sånn det føles, når man mer eller mindre tilfeldig kommer over fine ting flinke folk har lagt mye tid, flid og ferdigheter ned i å lage.
Domenet til umah.no ble registrert på slutten av 2019, første aktivitet på nettsida første nyttårsdag og planer om å sette opp nettbutikk utover vinteren og våren. I våres skulle vi reist på innkjøpstur til Marokko, og desember til Bali.
Så kom korona.
Ingen reiser
Brått ble det slutt på det meste av reising. En stund fikk vi knapt lov til å gå utenfor døra hjemme. Utenlandsreiser er uaktuelt inntil videre. Vi valgte derfor å legge Umah på is. Bli liggende på været, og ta det opp igjen når ting har normalisert seg.
Vår ble til sommer. Her hjemme løsnet restriksjonene noe. Folk fikk lov å gå ut, og omgås med en viss forsiktighet. En del misforsto det med forsiktigheten, og smittetallene er igjen på et nivå der Solberg, Høie, Nakstad & Co vurderer å stramme inn.
Mange bedrifter har fått problemer som følge av epidemien og restriksjonene. Mange innen hotell, restaurant og reiseliv sliter tungt. Det er ille her til lands, verre i mange andre land. Ansatte i bedrifter over hele landet har blitt permittert. Med utsikter til langvarige konsekvenser av epidemien begynner også oppsigelsene nå å komme. Her til lands har folk i det minste en slags inntekt, også ved permittering og oppsigelse.
Det er mer enn folk i mange andre land har.
Vi er like forferdet som de fleste andre av konsekvensene av epidemien. Her i Norge, og spesielt i andre land med folk mindre heldig stilt enn oss. Verden stengte ned i vinter. Ukene og månedene gikk.
Økonomisk krise
Gjennom samtaler med folk på Bali og i Marokko skjønte vi snart at de hadde det verre enn oss. Mye verre, på grunn av bråstoppen i internasjonal turisme. Marokko er mer basert på landbruk og produksjon enn turisme, så der går det sånn noenlunde.
På Bali er 70 prosent av økonomien basert på turisme.
Syv av ti bedrifter lever av turister. Syv av ti arbeidstakere får lønna si av turister, for å si det litt forenklet. Der er det full krise – og det er ikke forenklet sagt.
Smitte- og dødstallene er ikke så ille. Ikke så langt over det vi har her hjemme, og en bagatell sammenlignet med andre deler av Indonesia. Men full stopp i reiselivet har utløst en økonomisk krise som er virkelig ille.
Folk har ikke jobb. Hoteller, restauranter, butikker, taxieiere og utleieselskaper står uten inntekter. Håndverkere, landbruk, matvareindustri og andre leverandører til reiselivsbedriftene like så. Noen bedrifter med oppsparte midler har ivaretatt sine ansatte gjennom sysselssetting med vedlikehold eller med utdeling av mat til ansatte og andre i lokal miljøet rundt seg. Flere matudelingsprogrammer er i gang, helt eller delvis finansiert av pengegaver fra utlandet.
Umah ut av fryseren
Da ble Umah-planene tatt ut av fryseren igjen. Dette er ikke feil tid å starte opp den nettbutikken. Det er helt riktig tid. Tiden kunne faktisk ikke vært mer riktig enn nå. Folk på Bali trenger penger for å skaffe mat til å putte i munnen. Næringslivet trenger arbeid, på Bali såvel som i Marokko. I en normal situasjon ville vi vært en liten kunde blant mange mange. Produsenter og butikker ville gjort en større forskjell for oss enn vi for dem.
Nå kan vi gjøre en forskjell for dem i stedet.
Vi kastet oss rundt. Brukte sommeren og tidlig høst på å bygge nettbutikken ferdig. Med egne hender og ferdigheter, supplert med mange timer på «Youtube-universitetet». WordPress, Woocommerce, betalingsløsninger, Google Analytics, design og sosiale medier. Regnskapsprogrammet Fiken, integrering mot netthandel og hurtigopplæring i byråkratiet rundt import av varer. Alt er i beste dugnadsånd og gjør-det-selv-stil.
I stedet for å bruke penger på kostbare konsulenter her hjemme har vi gjort det selv. Vi har brukt hver eneste krone tilgjengelig til å kjøpe varer. Her har vi jobbet i to markeder:
1. Marokko. Vi har lett oss fram til produsenter av gulvtepper , ulltepper og skinnpuffer, med produkter av god kvalitet til riktige priser. «Riktige» i form av at mest mulig går til de som lager teppene altså. Ikke billigst mulig for oss eller dyrest mulig for den som selger. All kontakt via elektroniske media. Aldri har vi gjennom WhatsApp snakket så mye med så mange – og med så mye penger involvert.
2. Bali. Her har vi hatt en uvurderlig partner på bakken på Bali. To uvurderlige partnere, faktisk. Novi Supriastawan og Kadek Adi Supriastawan.
Novi og Kadek
Novi er kona til Kadek. Hun arbeider til vanlig som daglig leder på et lite hotell vi har bodd på hver gang vi har vært på Bali, og der vi hadde planer om å tilbringe deler av kommende jul. Kadek driver sin egen business som sjåfør, med praktisk talt all omsetning på turister.
Novi, Kadek og deres barn er komplett avhengig av turistindustrien, og har stått uten jobb siden sist vinter. På sensommeren og tidlig høst har de jobbet lange dager for oss. Vi har definert sånn cirka hvilke produkter og varer vi ville ha. Novi og Kadek har reist rundt på Bali, brukt sitt nettverk og funnet fram til riktige produsenter og produkter.
Noe har vært tilgjengelig for kjøp. Mye har blitt utviklet og laget spesielt for oss. Det de har fått til er bedre enn vi selv kunne håpet på å få til.
Viktige munnbind – godt håndverk fra Bali
Munnbind er en produkttype vi på ingen måte hadde planlagt å drive med i Umah. Men de har blitt den viktigste produkttypen vi har nå i oppstarten. Ikke fordi vi selger mest av dem eller tjener godt på dem. Men de er et svært viktig bidrag i den vanskelige situasjonen på Bali.
Dels på grunn av omsetningen vårt innkjøp har representert, mest på grunn av den direkte forbedringen disse munnbindene fører til på Bali. Tilgangen på medisinske munnbind har vært begrenset for den alminnelige befolkningen der. I stedet har det blitt vanlig å bruke tøymunnbind, som for det meste har vært tilgjengelig i heller laber kvalitet. Så dårlig at myndighetene har advart mot det.
Vi har sammen med Novi og en tekstilbedrift på Bali utviklet en serie munnbind i tråd med retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon. Dette er dels trelags munnbind, dels tolags med en lomme til et utskiftbart tredje lag med innvendig filter. Dette filteret er i s.k. «non woven» kvalitet, av samme type som overtrekk o.l. som helsepersonell bruker til smittevern.
Myndighetene på Bali har innført et generelt påbud om bruk av munnbind av riktig kvalitet ute i offentligheten. Munnbindene vi har fått utviklet har også blitt produsert i et større parti på Bali. Vi donerer ett tøymunnbind til folk på Bali for hvert munnbind vi selger her i Norge. I tillegg har vårt partner Novi startet salg av disse munnbindene på Bali, og har dermed en inntekt av det.
Nettbutikk gjør en forskjell i vanskelig situasjon
Novi har de gangene vi har vært på besøk på hotellet vist en formidabel evne til å lede de ansatte til en gjesteopplevelse få forunt. Femstjerners hotshot-hoteller er ikke i nærheten av den kombinasjonen av vennlighet og effektivitet Kano Sari har vist under hennes ledelse.
Nå har vi altså fått benytte hennes engasjement og kompetanse til å skaffe et første parti varer fra Bali. Dette har blitt langt større enn de forsiktige planene vi hadde i første omgang. Men så har vi også fått gjøre en forskjell i en vanskelig situasjon, og bidra til inntekt i flere ledd. Med en krise så stor som den Bali opplever nå er våre første innkjøpt kun et blaff i vinden. Men selv et lite blaff gjør en forskjell nå, der mennesker og familier i en vanskelig situasjon har fått penger til mat på bordet.
Nå er dette varepartiet på vei i en container. Det kommer til oss i slutten av oktober, og blir lagt ut i nettbutikken så fort vi bare kan. Med en fornuftig markedsføring håper vi at vi skal få omsetning på disse varene, sånn at vi så snart som mulig kan skaffe nye oppdrag til Novi, Kadek og andre på Bali , og våre flinke teppefolk i Marokko.
Det er historien bak oppstarten av Umah. Takk for at du har holdt følge helt til hit. Jeg håper du blir med oss videre på reisen. Her på denne siden kan du kjøpe håndverksskatter i nettbutikken, og lese historiene bak dem. Du finner oss også på Facebook eller på Instagram.
Varme hilsener fra Gro i Umah.
